Drapet på Julius Cæsar

Drapet

15. mars år 44 fvt. ble Gaius Julius Cæsar myrdet på vei inn i den nye senatsbygningen, Domus Publica, som lå i Pompeius teater, der hvor Largo di Torre Argentina er i dag. Han ble nesten 56 år gammel. 200 senatorer var allerede samlet, og da Cæsar entret rommet ble hans trofaste ledsager Marcus Antonius (39) dyttet til side og Cæsar overfalt og påført flere dusin, noen sier 23, knivstikk fra en rekke senatorer. Livvaktene hadde blitt satt igjen utenfor senatsbygningen, som vanlig var, og var ikke til nytte.

Hovedpersonene bak konspirasjonen var Cæsars egen stesønn Brutus (Marcus Junius Brutus) og senator Cassius (Gaius Cassius Longinus). Makteliten så på drapet som et rettmessig drap på en diktator og tyrann som kort tid før hadde blitt utnevnt til diktator på livstid. Adferden hadde begynt å minne mer om en enehersker og konge. Marcus Antonius forsøkte sågar å sette en gullkrone på hodet hans under en fest noen uker før drapet. «For tidlig» hvisket Cæsar og tok den raskt av seg. Men folket jublet.

Etterdønningene

Det er nettopp dette som ble problemet fremover. Folkets jubel stilnet og ble erstattet med et vanvittig raseri. Like mye som Cæsar ble hatet av makteliten, ble han elsket av folket, og raseriet spredte seg i Roma. Folkets kjærlighet hadde ikke bleknet.

Det ble rett og slett kaos i Roma. Lenge. De som var lojale mot Cæsar og republikanerne kjempet om makten. Årene fremover kan best sammenlignes med en borgerkrig. Den store romerske borgerkrigen hadde allerede rast i deler av riket i fem år. Den var en av de siste konfliktene i den romerske republikk før etableringen av det romerske prinsipatet (keiserdømmet). Det som var ment å skulle berge republikken ble begynnelsen på slutten. Allerede samme sommer måtte de fremste av drapsmennene, Brutus og Cassius, flykte østover. Brutus til Athen og Cassius til Asia. Der begge begynte å bygge seg opp egne hærer.

Arvingene

Kleopatra (25) kom til Roma for andre gang våren 44 fvt. Med seg hadde hun sin sønn Cæsarion (3) som hun hadde med Cæsar og derav navnet. Hennes mål var å få Cæsar til å anerkjenne Cæsarion som sin rettmessige sønn og arving. Cæsarion var sannsynligvis eneste biologiske sønn av Cæsar. Kleopatra og hennes eksperter i Alexandria hadde også bidratt til Cæsars innføring av det som ble det vestlige kalendersystemet etter Egyptisk modell med 365 dager i året og en ekstra dag i februar hvert fjerde år.

Kleopatra, som farao av Egypt, hadde nok både et familiært, men også et politisk motiv for alliansen med Cæsar og Roma. Hun og sønnen var innlosjert i en av Cæsars villaer på Gianicolo-høyden i ytterkanten av den tids Roma. Etter at Cæsars testamente var lest opp en noen dager etter drapet, reiste Kleopatra og Cæsarion fra Roma og hjem til Alexandria. Skuffet. Cæsarion var ikke nevnt i testamentet.

Marcus Antonius, Cæsars høyre hånd og nære venn var en fjern slektning av Cæsar med klare håp og ambisjoner etter Cæsars død. Han hadde fungert som stabsoffiser i krigene i Germania og Gallia allerede ti år tidligere og utmerket som en utmerket militær strateg.

Tidlig den 14. mars 44 fvt. ble Marcus Antonius skremt da han hørte rykter om at gudene ville slå Cæsar ned. Han forsøkte å advare Cæsar, men ble ikke hørt. Cæsar følte seg trygg med sine 24 livvakter. I det opprøret og uroen som fulgte hendelsen, skal Marcus Antonius ha rømt fra Roma forkledd som en slave, i frykt for at mordet ville føre til en massakre av Cæsars tilhengere. Etter en tid reiste han tilbake til Roma, diskuterte en våpenhvile med attentatmennene. Etter en tale av Cicero i senatet, ble det enighet om å gi amnesti til mange av dem som hadde deltatt i mordet. Dette amnestiet stakk ikke så dypt. I alle fall ikke for alle.

Som med-konsul sammen med Cæsar var det naturlig at Marcus Antonius holdt gravtalen over diktatoren.

Under gravtalen leste han også opp Cæsars testamente hvor Cæsar etterlot det meste av sin rikdom til folket i Roma og demonstrerte dermed, i motsetningen til hva konspiratørene hadde hevdet, at Cæsar absolutt ikke hadde til hensikt å danne et kongelig dynasti. Testamentet inneholdt tre viktige elementer. Octavius var Cæsars arving gjennom adopsjon, Hver romersk borger fikk hver300 sesterius noe som totalt ble 150 millioner sølvmynter og Trasteveres omfattende hager ble gjort offentlige.

Marcus Antonius ble ikke nevnt i testamentet.

Octavius, født Gaius Octavius, ble senere kjent som keiser Augustus. Den første keiser i Romerriket. Han var nesten 21 år gammel da Cæsar ble drept og var under utdanning i Appolonia helt vest i dagens Hellas. Sammen med han var Marcus Agrippa (20) og deres felles venn og rådgiver Mæcenas (Gaius Cilnius Maecenas) (24). Alle unge menn som ville og skulle opp og frem i Romerriket måtte skoleres i filosofi, retorikk og krigskunst (strategi).

En kveld der ute kunne de se en rytter sprengri over slettene mot dem. Octavius gjenkjente han snart som en tjener fra sin mors hus. Moren, Azia (Atia), var niese av Cæsar. Budbringeren ankom utslitt og segnet om etter å ha gitt Octavius brevet fra mor. Cæsar var myrdet! -Pass på deg selv! Dagen etter reiste de i retning Roma og i Brindisi fikk Octavius et nytt brev fra moren der hun fortalte at testamentet var opplest og at han ble utpekt som Cæsars arving. I Roma ble møtt med sin mors bekymring og hennes anmodning om å frasi seg arven gitt i testamentet. Han husket også Mæcenas advarsler «Stol ikke engang på oss, som er glad i deg». Octavius fulgte sitt eget hjerte og gjorde sin plikt. Han tok rollen som ble gitt han av hans grandonkel. Det folket fikk var en langvarig borgerkrig og etter hvert en permanent etablering av eneveldet, Keiserdømmet.

Slik gikk det med dem alle

Brutus og Cassius møtte sin skjebne i Filippi, i dag nordøst i Hellas, to og et halvt år senere. Octavius og Marcus Antonius hadde satt etter hovedmennene for å foreta et endelig opprør. Brutus’ styrker møtte Octavius`, mens Antonius’ styrker møtte Cassius. Cassius ble slått av Marcus Antonius, og han begikk selvmord etter å ha hørt en falsk nyhet om at Brutus også hadde møtt samme skjebne. Brutus tapte litt senere sitt andre slag og fulgte Cassius eksempel. Makthaverne med Octavius i spissen hadde gjenvunnet kontrollen over republikken.

Octavius kjenner vi skjebnen til. År 27 fvt. ble han opphøyet til Augustus (den strålende, opphøyde eller ærverdige) etter slaget ved Actium noen år tidligere, utropt til keiser og eneveldet var innført. Han regjerte lenge. Lengre enn noen annen keiser og døde av naturlige årsaker i sitt hjem nær Napoli i år 14 evt. 76 år gammel. Den åttende måneden har fått hans navn, likedan som den syvende har fått navnet etter Julius Cæsar. Av rettferdighetsgrunner har begge 31 dager.

Marcus Antonius gikk det ikke så bra med. Han slo seg etter hvert sammen med Kleopatra og giftet seg med henne til tross for at han allerede var gift med Octavius søster Octavia. Han ga store landområder til henne og barna og han erklærte at Cæsarion var den ekte arvingen til Julius Cæsar.

I løpet av årene 33 og 32 fvt. ble det utkjempet en propagandakrig i Roma, med beskyldninger som gikk begge veier. Marcus Antonius, mens han fortsatt oppholdt seg i Egypt, skilte seg fra Octavia og anklaget Octavius for å være en sosial oppkomling som hadde ranet til seg makten ved å forfalske adopsjonspapirene til Cæsar. Octavian svarte med beskyldninger om forræderi: og å ulovlig holde på provinser som skulle ha blitt gitt til andre menn ved loddtrekning slik Romas tradisjon krevde, og for å gå i krig med andre nasjoner (Armenia og Partia) uten tillatelse fra senatet. Krigen var i gang og var dømt til å mislykkes. Marcus Agrippa, Octavius gamle venn og beste general vant overlegent slaget ved Actium, som i dag ligger i det ioniske hav vest for Hellas,  i år 31 fvt.

Så i år 30 fvt. begikk først Marcus Antonius så Kleopatra selvmord. De hadde tapt. Kleopatra visste at hvis hun fikk leve måtte hun paradere gjennom Romas gater som fange. Egypts siste farao. Hennes barn med Marcus Antonius, tvillingene Aleksander Helios og Kleopatra Selene II fikk leve, men måtte tåle den ydmykelsen å bli dratt gjennom Romas gater som et krigsbytte.

Cæsarion ble drept, trolig kvalt, i Alexandria på ordre fra Octavian noen måneder etter hans mors selvmord. Han ble 17 år og formelt sett den siste farao av Egypt siden han levde litt lengre enn moren Kleopatra. Med det var faraoenes tid over og Egypt ble en provins i Romerriket, ofte betraktet som keiserens private eiendom.

Marcus Agrippa er en sentral skikkelse i historien om Roma og Octavian. Han ble tildelt en lang rekke sentrale verv og ble konsul lenge før minimumsalderen på 43. Han var en nær venn og alliert og etter hvert også svigersønn med keiseren livet ut. Han døde i Campania 51 år gammel.

Agrippa huskes også for alt han gjorde for byen Roma. Han bygde det første Pantheon, bygde Jomfruakvedukten og restaurerte andre akvedukter, veiene og kloakksystemet (Cloaca Massima). Han bygde offentlige bad og var byggherre for mange av Octavius’ prosjekter. Han var også en utmerket forfatter, særlig på tema som geografi og fikk tegnet sjøkart over Middelhavet.

Alle de omtalte personenes liv ble preget av hendelsen den 15. mars år 44 fvt., enten de var drapsmenn, medskyldige, mulige arvinger, elskerinne eller de som etter hvert overtok makten. Cæsars dødsdag markeres behørig hvert år i Roma.

Kilder: Augustus, John Williams (1971 evt.) Notater til en rapport, Q.S. Rufus (44 fvt.), SPQR, Mary Beard (2019 evt.), Keiseren av Roma, Mary Beard (2024 evt.) NRK podkast -Historiske kjendiser, Julius Cæsar, mannen, myten og mordet (2022 evt.) Netflix dokumentar «Dronning Kleopatra» (2023 evt.)