Bernini og englene på Ponte Sant’Angelo

Englene på Ponte Sant’Angelo – Berninis idé, men kanskje utført av andres hender?

Ponte Sant’Angelo, broen som fører mot Castel Sant’Angelo i Roma, er prydet med ti engler som bærer symboler knyttet til Jesu lidelse, den såkalte Arma Christi. Englene representerer blant annet korset, tornekronen, naglene, svetteduken, lansen og svampen.

Det var Gian Lorenzo Bernini (1598–1680) som utformet det kunstneriske konseptet for engleserien. Men han utførte ikke alle skulpturene selv. Han arbeidet som kunstnerisk leder i sitt eget verksted og en krets av svært dyktige billedhuggere, som utførte figurene etter hans modeller og idéer.

De andre åtte englene ble utført av andre billedhuggere i hans verksted.

Disse billedhuggerne var ikke bare anonyme assistenter. Flere av dem var betydelige kunstnere, og de arbeidet i et miljø der det var vanlig at en mester utformet komposisjonen og modellene, mens medarbeidere utførte deler av eller hele skulpturen. Dette finner vi igjen hos andre store mestere i renessansen og barokken. Michelangelo, Rafael og da også Bernini.

Berninis verksted var både en kunstnerisk og organisatorisk virksomhet. Han skapte den overordnede visjonen og ledet arbeidet, men resultatet var også avhengig av et kollektiv av håndverkere og billedhuggere.

De to englene Bernini selv skulpturerte – og hvorfor de aldri kom på broen

De to englene Bernini selv skulpturerte, var engelen med tornekronen og engelen med innskriften (INRI). De ble aldri montert på Ponte Sant’Angelo.

Historien forteller at pave Clemens IX (1667–1669) syntes de to skulpturene var så vakre og verdifulle at han ikke ønsket at de skulle utsettes for vær og vind på broen. Det ble derfor laget kopier som kunne stå ute.

De to originalene ble dermed bevart i Berninis verksted, mens kopier ble satt på broen. Disse kopiene er også laget i Berninis verksted og av hans mest betrodde assistenter. Bernini selv skal ha vært involvert i å lage kopi av engelen med INRI innskriften.

Hva skjedde med originalene etter at paven bestemte at de ikke skulle brukes?

I desember 1669 ga paven skulpturene til sin nevø, kardinal Giacomo Rospigliosi. Det var planer om at de skulle sendes videre, blant annet med tanke på plassering i Pistoia, men planene ble ikke realisert.

Paven døde samme år. Skulpturene ble derfor ikke sendt til det planlagte bestemmelsesstedet, og de ble værende i tilknytning til Berninis familie og miljø.

I 1729, nesten 50 år etter Berninis død, ble de to originalene donert til kirken Sant’Andrea delle Fratte av Prospero Bernini, en nevø av kunstneren.

I dag kan de to originale englene ses i Sant’Andrea delle Fratte, i nærheten av Piazza di Spagna. De står på hver sin side av hovedalteret i kirken.

Det er en interessant detalj at englene dermed ikke endte opp på et museum, men i en kirke i Roma, hvor de fortsatt er en del av det religiøse rommet. Dette er typisk for mye av Berninis kunst.

Berninis verksted

Bernini var ikke bare en billedhugger. Han var også en verkstedleder, arkitekt, organisator og kunstnerisk regissør.

Et av de mest konkrete eksemplene på størrelsen av arbeidsstyrken hans kommer fra 1645, da han mobiliserte omkring 40 billedhuggere i forbindelse med utsmykningsarbeider i Peterskirken, med en svært kort tidsfrist.

Dette tallet illustrerer at Berninis produksjon ikke kan forstås som arbeidet til én enkelt kunstner. Store oppdrag krevde et omfattende nettverk av spesialister. Dette forklarer noe av at mange kunstverk i Roma tilskrives Bernini. Han har ikke laget alt alene!

Arbeidsstyrken kunne omfatte:

  • Billedhuggere som utførte skulpturarbeid.
  • Modellører som laget modeller i leire.
  • Marmorarbeidere og steinhuggere.
  • Støpere som arbeidet med bronse.
  • Gipsarbeidere og stukkatører.
  • Forgyllere.
  • Tegnere.
  • Malere.
  • Ingeniører, arkitekter og byggeledere.

Bernini hadde en kjerne av faste og betrodde medarbeidere, men arbeidsstyrken ble utvidet etter behov. Flere av medarbeiderne hadde egne verksteder og kunne arbeide selvstendig, men innenfor den kunstneriske retningen Bernini satte.

Blant de sentrale medarbeiderne var Antonio Raggi, Ercole Ferrata, Giuseppe Mazzuoli, Giuseppe Baratta og Mattia de Rossi.

Dette sier også noe om kunstproduksjonen i barokkens Roma: Den var i stor grad basert på organisering, arbeidsdeling og samarbeid mellom kunstnere med ulike ferdigheter.

Hvem finansierte kunsten i renessansen og barokken?

Det var i stor grad pavene som finansierte de monumentale kunstprosjektene i Roma, særlig i barokken. Men kunstens finansiering var langt mer sammensatt.

Kunstnere arbeidet for en rekke ulike oppdragsgivere:

  • Pavene: Finansierte kirker, monumenter, fontener, kapeller, palasser og utsmykninger. Kunsten ble brukt til å styrke kirkens autoritet og Romas posisjon.
  • Kardinalene: Var viktige oppdragsgivere, og konkurrerte om prestisje, status og synlighet. De bygget palasser, familiekapeller og gravmonumenter.
  • Fyrste- og adelshusene: Familier som Medici, Gonzaga og Este brukte kunsten til å vise rikdom, makt og kulturell betydning.
  • Velstående kjøpmenn og bankfolk: Bestilte portretter, alterbilder, palassutsmykninger og kunst til private hjem.
  • Gilder, brorskap og menigheter: Finansierte alterbilder, kapeller, religiøse utsmykninger og prosesjonsutstyr.

Hvorfor ble englene gitt til Sant’Andrea delle Fratte?

Bernini hadde flere bosteder i Roma gjennom livet. Familien kom fra Napoli og etablerte seg i Roma da han var barn.

I den senere delen av livet bodde han i området ved Via della Mercede, i nærheten av Piazza di Spagna og Piazza Barberini. Det er i dette geografiske området man finner Sant’Andrea delle Fratte.

Kirken ligger i gangavstand fra det historiske boligområdet Bernini var knyttet til. Det gjør forbindelsen mellom kunstnerens nærmiljø og englenes senere plassering interessant.

De to originalenglene ble imidlertid ikke gitt til kirken mens Bernini levde. De ble donert i 1729 av nevøen Prospero Bernini, nesten 50 år etter kunstnerens død.

Ponte Sant´ Angelo

Ponte Sant’Angelo forteller mer enn historien om ti engler i marmor. Broen er et eksempel på hvordan kunsten i barokkens Roma ble skapt gjennom samarbeid, organisering og konkurranse mellom maktfulle mennesker.

Bernini var både kunstner, arkitekt, verkstedleder og strateg. Han skapte kunstneriske visjoner, men arbeidet også med et nettverk av dyktige medarbeidere som satte ideene ut i livet.

Når man står på broen og ser englene, ser man derfor ikke bare Berninis kunstneriske idé, men også et uttrykk for en hel kunstnerisk kultur – en kultur der kunst, tro, politikk, prestisje og håndverk var tett sammenvevd.

En Bernini tur i Roma?

Berninis kunstverk finnes over alt i Roma, både i kirker og på piazzaer, og selvfølgelig på forskjellige museer. Hvis du ønsker det, lager vi gjerne en tur spesielt om dette.

Les også

👉 Slaget ved Ponte Milvio – I Roma
👉 Monte Testaccio – Romas skjulte ås av millioner av amforaskår – I Roma
👉 Fontana di trevi – I Roma
👉Den ikke‑katolske kirkegården i Roma – I Roma

Del med andre:

Similar Posts