Berninis elefantobelisk og «Herrens hunder»
Bak Pantheon, foran dominikanerkirken Santa Maria sopra Minerva, står Gian Lorenzo Berninis berømte elefant. Der står den og smiler, viftende med både snabel og hale, med en obelisk på ryggen. Obelisken er ikke av de største, heller ikke elefanten. Obelisken stammer fra et Isistempel og ble funnet i klostergården bak kirken. (I parentes bemerket: Det var to obelisker. Den andre står foran Pantheon, på Piazza della Rotonda.)
Firenze kan kalles renessansens «hovedstad». Roma er så desidert barokkens arnested. Noen mener barokken var vel påtrengende når den bredte seg ut på 1600-tallet. Bernini og Borromini må påta seg mye av ”skylden” for dette, i hvert fall så lenge vi snakker om skulpturell kunst og arkitektur. Barokken må kunne sees på som et håndfast og synlig bidrag i motreformasjonens anstrengelser for å vise verden hvem som står for den sanne lære.
Berninis elefant, eller rettere sagt teksten på sokkelen, forteller dette i mer eller mindre fordekte ordelag:
”Du, som her står og betrakter det sterkeste av alle dyr, elefanten, og som på sin rygg bærer en obelisk risset med tegn fra de vise egyptere, må forstå at dette betyr: Det er kun en sterk sjel som evner å bære på dyp visdom.”
Det var pave Alexander VII som i 1667 ønsket å få obelisken installert foran denne kirken, med denne teksten på sokkelen. Det han underliggende mente å si var:
”Du, som står her og betrakter den viseste av alle mennesker (Paven), som bærer den hellige skrift (bibelen), må forstå at det må en sterk sjel til å bære på dyp visdom.”
Pavens favorittarkitekt, Bernini, fikk oppdraget i konkurranse med en kunstnerisk dominikanermunk ved navn Domenico Paglia. Alexander VII, som for øvrig tilhørte Chigi-slekten, forkastet munkens forslag. Forståelig nok, etter min mening. Han hadde tegnet obelisken på en forhøyning bestående av Chigi-familiens våpenskjold og en hund i hvert hjørne. Det siste fordi dominikanerne hadde fått tilnavnet ”Domini Canes”, det vil si ”Herrens hunder”!
Munken benyttet enhver anledning til å rakke ned på Berninis utkast og mente blant annet at elefanten umulig kunne bære tyngden av obelisken uten støtte under magen. Bernini omgikk diskusjonen ved å forsterke buken og deretter dekke til det hele med et sadelteppe.
Elefanten snur hodet mot klosteret og smiler, samtidig som den løfter på halen, som en liten hilsen til den misunnelige munk.
👤 Om forfatteren
Anekdoten er skrevet av Stein Nicolaysen som i mange år har besøkt Roma og som har utviklet et skarpt blikk for de små øyeblikkene som gjør byen levende. Dette er et utdrag fra boken «Anekdoter om mangt og meget i Roma».
Stein Nicolaysen står også bak nettsiden: Romareiser.no
👉 Les også anekdoten: Pantheon – har Rafael vært helt hodeløs?
⭐Fakta
ℹ️ Berninis elefantobelisk – fakta
- Står på Piazza della Minerva (bak Pantheon)
- Ferdigstilt i 1667 for pave Alexander VII
- Obelisken er opprinnelig egyptisk, hugget i faraonisk tid
- Fraktet til Roma for Isistempelet i Campus Martius
- Funnet i klostergården bak Santa Maria sopra Minerva
- Bernini vant oppdraget over dominikanermunken Domenico Paglia
- Bernini skjulte konstruksjonsstøtten med et sadelteppe
- Elefanten vender hodet mot klosteret – en subtil hilsen til den misunnelige munk
🔗Les mer
👉 Flere anekdoter finner du her.
👉 Våre aktiviteter og opplevelser i Roma –
👉 Roma er en by som forandrer karakter gjennom hele året. Hver måned har sin egen stemning, sine egne tradisjoner og sine egne opplevelser. Les mer: Roma gjennom året
