Italiensk musserende vin – Franciacorta – Spumante eller Prosecco?

Historiske spor etter musserende vin kan finnes på 1600-tallet i Italia og Frankrike, selv om noen skrifter fra romertiden rapporterer om vin med naturlig brus. Etter all sannsynlighet drakk romerne mosten som fortsatt måtte bli vin etter at gjæringen var fullført.

Den første italienske musserende vinen ble skapt i 1865.

Det lages musserende vin i omtrent alle verdens vinregioner. Hver region har sine regler og tradisjoner som påvirker stil og kvalitet.

Champagne må komme fra Champagne-regionen i Frankrike og lages på tradisjonell (klassisk) metode. Crémant er også fransk og lages på samme måte som champagne. Står det Cava på etiketten er vinen laget i Spania på tradisjonell metode. Franciacorta er laget på samme måte og kommer fra Italia.

Spumante betyr musserende vin på italiensk.

Proseccco er en vin som kommer fra Veneto, Italia. Den er ikke laget på tradisjonell metode som champagne, Cremant, Franciacorta og Cava. Derfor smaker den litt annerledes og er litt mindre boblende.

Som regel produseres musserende vin ved at det først lages en tørr og relativt alkoholsvak hvitvin uten bobler, på samme måte som vanlig hvitvinsproduksjon.

Hemmeligheten består i at når gjær «spiser» sukker, dannes det litt alkohol og karbondioksid. Dette skjer også når man produserer stille vin, men da slippes karbondioksidet ut. Fanger man derimot dette karbondioksidet i en lukket tank eller flaske, får vinen bobler. Ønsker produsenten å gi vinen noe sødme, tilfører de litt sukker rett før de setter på korken.

Tankmetoden

Tankmetoden kalles også cuve close eller charmat-metoden. Prosecco og Moscato d’Asti er eksempler på musserende vin som lages på denne måten. En temperaturkontrollert ståltank med ferdig hvitvin settes under trykk. Gjær og sukker tilsettes vinen, og etter en rask gjæring nummer to fjernes bunnfallet, og vinen flasketappes under trykk.

Den tradisjonelle metoden

Den tradisjonelle (klassiske) metoden kalles champagnemetoden, og brukes til både Champagne, Cava, Crémant, Franciacorta og flere andre typer musserende vin. Den består av en annengangsgjæring i flasken, i motsetning til tankmetoden, hvor gjæring nummer to skjer i tanken. Denne metoden gir det mest komplekse resultatet og de mest lagringsdyktige vinene.

Den stille basevinen tappes på flasker, og gjær og sukker tilsettes før en bruskork settes på. Dermed starter annengangsgjæringen i flasken. Det dannes litt bunnfall – døde gjærceller – i hver flaske. Flaskene lagres i en periode, fra noen måneder til mange år, avhengig av produsentens ønsker og områdets tradisjoner og krav.

Det spesielle ved metoden er at bunnfallet får være med under lagringen. Jo lenger lagring på bunnfallet, jo mer sammensatt blir vinens smak og aromaer. Kjeks, brød, bakervarer og krydder er blant aromaene vinen kan få fra dette oppholdet på bermen. Dette preget av lagring på bunnfall kalles gjerne autolysepreg.

Når lagringen er unnagjort, må bunnfallet fjernes. Dette gjøres ved at flaskene snus fra liggende til stående posisjon, men opp-ned. Dette gjøres gradvis og over lang tid, enten for hånd eller ved hjelp av spesielle maskiner.  

Flasketuten fryses, og proppen med bunnfall kan dermed fjernes uten at boblene i vinen slipper ut.  

Før korken settes på, tilfører produsenten ofte en blanding av basevin og sukker for å gi vinen ønsket sødme.  

Franciacorta

Sør for Alpeområdet er det fire store innsjøer som strekker seg langs et landskap bestående av åser, som blir lavere og lavere desto lenger sør vi kommer. Lago di Maggiore, Lugano, Como, Iseo og Garda er vakre områder og det lages en hel del vin her. Mest anerkjent er nok den musserende Franciacorta.

 Det er for det meste druene Chardonnay og Pinot Noir som brukes i Franciacorta, men Pinot Blanc kan også brukes.

Siden Franciacorta lages på champagnemetoden, er den mindre aromatisk og fruktig enn for eksempel Prosecco. Til gjengjeld har vinen gjerne større kompleksitet og dybde. Dette skyldes at annengangsgjæringen skjer i flasken, og vinen modnes i kontakt med gjærrestene.

Dette gir aromaer som minner om kjeks, brød, gjærbakst, nøtter og honning. Noen utgaver av Franciacorta lages av vin som er gjæret og modnet på eikefat, og får aroma fra fatene.

Prosecco

«Nå skal jeg drukne min munn i den melodramatiske Prosecco» Denne type vin nevnes for første gang i et dikt av prest og poet Valeriano Canati (Aureliano Acanti) i 1754 der han lovpriser Prosecco og andre viner fra Venito-regionen.  

Prosecco er basert på druen Glera, hvit i fargen i de stillestående, musserende eller rosé produsert i deler av Veneto og i Friuli Venezia Giulia. Den ble kjent på 1890 tallet som Prosecco IGT (geografisk indikasjon) og i 2009 fikk den betegnelsen kontrollert opprinnelse (DOC).

Prosecco er den mest eksporterte italienske vinen til utlandet. I 2014 overgikk den Champagne for første gang i antall solgte flasker i verden. Siden 2019 har Prosecco-åsene i Conegliano og Valdobbiadene blitt inkludert på listen over UNESCOs verdensarvsteder.

Siden høsten 2020 har Italienske myndigheter også godkjent at musserende rosévin også kan kalles Prosecco, selv om den er produsert på Pinot noir druen i stedet for Glera druen.

All Prosecco må være basert på minst 85 prosent Glera. Dette er druen som for ikke mange år siden (2009) gikk under navnet Prosecco. Men det ble litt rart å ha en vin med samme navn som druen. Dessuten kunne alle bruke druenavnet Prosecco på etiketten. Det ville ikke produsentene av Prosecco ha noe av. Så da byttet druen navn. På denne måten har dessuten muligheten for å definere en «Prosecco»-vin kun på grunnlag av druene som utgjør den forsvunnet.

Nesten all Prosecco blir laget ved å gjære vinen med kultivert gjær på temperaturkontrollerte ståltanker, kalt autoklaver. Disse tankene holder på kullsyren fra gjæringen slik at den følger med vinen når den tappes på flaske. Slik får produsenten bobler i vinen uten å måtte gå veien om den kostbare og tidkrevende annengangsgjæringen champagne, Franciacorta og Cava går gjennom.

Allerede i romertiden var druene til Glera-vinen kjent, opprinnelig dyrket i Prosecco-området i Trieste, i karstskråningen som grenser til havet.