Kirkelige ritualer i Italia
Enkelte skikker i den katolske kirke er ukjente for oss nordmenn
Når påsken nærmer seg, er statuer og kors i noen kirker dekket med et slør. Hvor kommer den katolske skikken med å dekke hellige bilder i den liturgiske fastetiden fra? Svaret på dette spørsmålet finnes i Kirkens meget rikholdige liturgi. For det første er gjenstandene ikke tildekket under hele fasten, men bare i dagene før «Herrens lidenskap», nærmere bestemt fra den 5. søndag i fasten.
Det er opp til bispekonferansene å avgjøre om denne skikken skal opprettholdes eller ikke i hver region, basert på hvordan den mottas på et kulturelt nivå.
Viktigere enn reglene er imidlertid å forstå betydningen av dem. Ved å dekke krusifikset frem til langfredag og helgenbildene frem til påskevaken, forventer kirken sorg over Herrens død.
Liturgien er også annerledes. I de første ukene av fastetiden formaner de liturgiske tekstene fremfor alt til personlig bot og omvendelse. De starter fra den femte uken i fastetiden, som i den gamle kalenderen ganske enkelt ble kalt I pasjonssøndag, når de troende begynner å lytte til fortellingene om Johannesevangeliet, som inviterer oss til å se på den korsfestede Jesus, ikke så mye med kjødets øyne som med sjelens øyne. I sin pedagogikk introduserer kirken derfor de troende til et mysterium: Langfredag gjenoppdages korset og tilbys for tilbedelse av de troende.
