Roma – et kaotisk første møte og en livslang forelskelse

Hei, jeg heter Stine Kolaas Nash og jeg tok fotoutdannelsen min i Roma. En ferietur som skulle vare en uke ble til fire år. Jeg er så glad i Roma og har vært det siden 2003. For en nydelig by!

Mitt møte med Roma

Første gang jeg dro til Roma, gikk alt galt. Allerede på Kastrup i København brøt det ut en brann. Flyet måtte lande i Billund, hvor vi ble sittende fast om bord mens vi ventet på klarsignal til å dra videre. Da vi endelig kom oss til København igjen, var det kaos overalt. Køene virket uendelige, og vi endte opp med å måtte overnatte før vi fikk satt oss på en slags «melkerute» for å komme frem: København – Frankfurt – München – Roma.

Da vi endelig landet i Roma, var bagasjen vår borte. Vi hadde heller ikke booket overnatting på forhånd – Lonely Planet (dette var før internett var en selvfølge) hadde skrevet at i Roma kunne man bare stikke innom et hostel og få rom på stedet. Heldigvis stemte det. Etter en tur med en taxisjåfør endte vi opp ved Spansketrappen, og derfra klarte vi å ordne oss et sted å bo.

Etter alt dette kaoset kunne vi endelig trekke pusten. Men ærlig talt – jeg husker ikke så mange
detaljer fra akkurat den turen. Vi var unge og mest opptatt av å oppleve byen på vår egen måte.
En kveld dro vi på et utested som het Insane, der vi ble kjent med noen lokale som insisterte på
å kjøre oss hjem. Problemet var bare at vi hadde sagt feil navn på hostellet, så vi kjørte rundt og
rundt i timevis før vi til slutt fant frem.

Stemningen ble med meg hjem

Likevel var det ikke problemene jeg tok med meg hjem fra Roma. Det var stemningen. Vi hadde
en uke, men den var altfor kort – for byen var så levende, så intens, at vi skjønte at vi måtte
tilbake. Vi var ikke så interessert i arkitektur eller kunst, men vi ble bergtatt av folka, av varmen
de utstrålte, og av den helt særegne energien byen hadde. Roma fanget oss, og det var starten på et fire år langt eventyr.

«Roma kan drive deg til vanvidd med kaos, forsinkelser og frustrasjoner, men så kjærtegner hun deg igjen med mat, sol og livsglede«.

Mange beskriver Roma som en ekskjæreste man aldri helt klarer å gi slipp på. Og det er akkurat sånn hun er – hun holder deg fast med et mykt, men bestemt grep. Hun kan drive deg til vanvidd med kaos, forsinkelser og frustrasjoner, men så kjærtegner hun deg igjen med mat, sol og livsglede. Roma er varm, intens og kaotisk, men nettopp derfor så levende.

Roma – et speil på livet.

Det jeg lærte i Roma, var at livet aldri er enten-eller. I denne byen opplever man alltid kontrastene – stillhet og støy, kaos og ro, fattig og rik, gammelt og nytt – alt på én gang. Og nettopp det er livets egentlige vesen. For meg ble Roma mer enn en by; hun ble et speil på livet selv.
Og jeg vet én ting med sikkerhet: jeg er for alltid hekta. Jeg vil alltid vende tilbake.