Den ikke‑katolske kirkegården i Roma

Et stille hvilested for poeter, kunstnere og utenforstående

Midt i det historiske Roma, i skyggen av den monumentale Cestius‑pyramiden, ligger et av byens mest stemningsfulle og minst kjente steder: Den ikke‑katolske kirkegården i Roma – Cimitero Acattolico di Roma. Dette er et fredfylt og grønt område som gir et helt annet møte med Roma enn byens travle gater, fontener og piazzaer.

Kirkegården ble etablert tidlig på 1700‑tallet for å gi et verdig gravsted til utlendinger og ikke‑katolikker som døde i Roma, på en tid da det ikke var tillatt å bli gravlagt i katolsk jord uten tilhørighet til den katolske kirke. I dag står stedet igjen som et vakkert og tankevekkende monument over byens internasjonale historie.

En internasjonal kirkegård i hjertet av Roma

Den ikke‑katolske kirkegården er også kjent som The Protestant Cemetery eller Cimitero degli Inglesi, men rommer langt mer enn protestanter alene. Her finnes graver tilhørende mennesker fra hele verden – kunstnere, diplomater, poeter, lærde og vanlige borgere – med bakgrunn fra blant annet Storbritannia, USA, Russland, Tyskland, Skandinavia og Hellas.

Gravene er merkbart forskjellige i stil og uttrykk. Enkelte er svært beskjedne, mens andre er rikt utsmykket med skulpturer, symboler og inskripsjoner på mange språk. Fellestrekket er respekten for individet og livshistorien bak hvert navn.

Kjente personligheter begravet her

To av kirkegårdens mest berømte gravlagte er de engelske romantiske poetene John Keats og Percy Bysshe Shelley. Keats døde i Roma i 1821, bare 25 år gammel, og hans grav er en av de mest besøkte. Den bærer en enkel, men gripende inskripsjon:
«Here lies One Whose Name was writ in Water».

Shelley druknet i en ulykke i 1822 og ble senere gravlagt her. Begge poetene har gjort kirkegården til et viktig pilegrimsmål for litteraturinteresserte fra hele verden.

Også mange kunstnere, arkitekter og forskere har funnet sitt siste hvilested her, noe som gir kirkegården en sterk kulturell og historisk betydning.

Norske Peter Andreas Munch ligger også begavet her. (født 15. desember 1810 i Christiania, død 25. mai 1863 i Roma). Han var en norsk historiker. Det er ved hans grav det hver 17. mai i Roma er en minnehøytid og kransenedleggelse arrangert av Den norske ambassaden i Roma og det norske instituttet i Roma.

Natur, stillhet og kontraster

En av de mest slående opplevelsene ved Den ikke‑katolske kirkegården er stillheten. Til tross for at stedet ligger tett på trafikkerte områder som Ostiense og Testaccio, hviler en merkbar ro over området. Sypress-, pinje- og oliventrær skaper skygge, og om våren blomstrer roser og villblomster mellom gravene.

Katter – Roma‑klassikere – beveger seg fritt mellom gravene og bidrar ytterligere til den nesten tidløse atmosfæren. Kontrasten mellom det evige Roma utenfor murene og den rolige, ettertenksomme stemningen innenfor er sterk og minner om byens mange lag av historie.

Et sted for refleksjon

Den ikke‑katolske kirkegården er mer enn en gravplass. Den er et kulturhistorisk landskap, et minne om Roma som internasjonal by og et sted for stillhet og refleksjon. Mange besøkende beskriver besøket som en av sine mest emosjonelle og meningsfulle opplevelser i Roma.

Enten du er interessert i historie, litteratur, arkitektur – eller bare søker en pause fra folkemengdene – er dette et sted som gjør inntrykk.